6. mai 2014

3 enkle ord.

3 enkle ord som beskriver meningen med livet. 3 enkle ord som skal være til glede og gi deg et LIV.
3 enkle ord jeg ikke klarer å leve etter.......



Only Me.

5. mai 2014

Utgått på dato??





Er det egentlig noe håp når man har levd halve livet på Anorexiaens premisser?
Tenker på alle årene som har gått, dager, uker og år til ingen nytte. Årene har gått men jeg som person har stått stille. Skulle ha gjort så mye, levd livet jeg drømte om som ung og drømmer som har utgått på dato.
Nå synes jeg at jeg er for gammel til å starte på nytt..... Aldri for sent å starte på nytt sier sikkert du!?
MEN. Utdannelse, drømme jobben, flere barn og ikke minst alle opplevelsene en har gått glipp av.
Får vondt i magen og blir så ufattelig trist bare på tanken. Her får man utdelt et liv og mange dør av kreft og andre uforskyldte sykdommer, livsglade mennesker som virkelig vil leve, som priser livet.
Så sitter jeg her, invadert at Anorexiaen  forpestende tanker, en sykdom som ikke er godt for noe, heller en laang måte å drive selvtortur og selvmord. Alt sitter i hodet, i know.
Nå føler jeg meg for gammel til å legges inn, sykdommen er for sterk til å takle dette. Siden jeg er voksen så er det heller ingen som bryr seg, på godt og vondt.
Innerst inne er det allikevel et ønske om å ta overtaket og bestemme over mitt eget liv.
Selv om drømme jobben og alt det andre er for sent, så er alt bedre enn dette livet jeg har som ikke leves.

Så kjære dere som streber etter å være tynn og tror at livet blir bedre, - til det kan jeg bare si: Hvis det er det eneste som betyr noe i livet, så velbekomme, men det er ikke sikkert du har noe liv etter at målet er oppnådd. Du gambler med livet som innsats.


Only Me.

1. mai 2014

Avhengig!?

Det er flere ting jeg er avhengig av, - og jeg vet det!
PCèn streiket. Min kontakt med omverden, så det sier jo litt.
Veldig kjedelig. Følt meg ensomt, lost og bidratt til tyngre og frustrerende dager.

Vekten er jeg avhengig av, den gir meg dommen hver morgen og styrer dagen.
Hater den! Hater tallene som blinker mot meg. Den har ødelagt livet mitt og tatt sjefsrollen. Så avhengig av den, at jeg ikke klarer å kaste den. Noe jeg skulle ha gjort det for mange år siden.
Egentlig en unødvendig oppfinnelse spør du meg......som er blitt en salve av den.

Sennep er jeg også avhengig av. Sterkere jo bedre. Oppgraderer alle mine middager, - salater.

Hva er du avhengig av?


Only Me.

23. april 2014

Mat mat mat!




At disse tre bokstavene kan bety så mye!?
Fra jeg var liten, så langt tilbake jeg kan huske, var mat viktig i livet mitt.
Jeg kunne glede meg til en favoritt rett, som kylling, pannekaker, spagetti og Pizza. Det var vel favorittene som alltid var ønsket. Ingen som koste seg slik som meg, og spiste mer enn de fleste. Til og med min far!
Litt sur og kranglete de gangene det ikke luktet noe godt i det jeg åpnet døra hjemme. Det betydde som regel stekte egg eller noe annet som var tilgjengelig.
Jeg var virkelig glad i mat! Elsket å gå i bursdager og besøke besteforeldre, for da vanket det alltid masse godt.

Ungdomstiden var bare et kaos av masse følelser. Jeg har alltid vært en tankefull jente og ville være den beste, godt likt og flink. Lenge var jeg det.
Gradvis kom erkjennelsen av å føle seg utenfor, skolen ble vanskeligere, men mest av alt slet jeg med å føle meg utenfor. Alle hadde en bestis. Ikke jeg. Der jeg bodde var det bare 3 jenter på min alder, og jeg var/ ble tredjemann på lasset. Det ødela alt for meg. Sakte men sikkert mistet jeg alt av selvtillit, også pg av vanskelig forhold til min mor. Hun dominerte meg til de grader og bestemte det meste.
I dag skylder jeg på henne. Hun har ødelagt livet mitt. I stede for å gi meg den kjærligheten og tryggheten alle barn fortjener. Gjorde hun det motsatte.
Når jeg var...er så langt nede som jeg er. Da kuttet hun meg ut. Ikke noe igjen å tråkke på eller dominere.
Kunne skrevet en bok om forholdet og hva du har gjort.........Hvorfor??

I dag dreier livet mitt seg om mat.
Mat jeg har lyst på som jeg fornekter meg, mat som gir meg angst når jeg prøver, mat som forhindrer meg i å være sosial. Venner jeg ikke har, men savner. En kjæreste som er min, men vet at ingen orker å være sammen med et beinrangel. Ønsker å komme i jobb og føle meg til nytte, men kroppen og mat-styret hindrer meg. Drømmer om å ha et liv som leves, - i dag eksisterer jeg bare og dagene føles meningsløse.

I dag er jeg ingenting eller har noe. Invadert av Anorexiens demoner, innelåst i et mørkt fengsel med utsyn til en verden jeg ønsker å være i.

Finnes det håp for en gammel sliten skrott??



Only Me.

21. april 2014

Kommer ikke igang.....

Jada.
Jeg er opphengt av detaljer og en liten ting kan irritere noe grenseløst.
I dag har jeg sittet flere timer og prøvd å få en blogg som ser noe lunde ok ut.
Men klarer ikke!!
Så da hører jeg den negative stemmen i hodet mitt, som bare forsterker den følelsen av 
å misslykkes med alt.

Er det noen snille hjelpsomme mennesker som tilfeldigvis har klikket innom
bloggen min som kan hjelpe meg?



Only Me.

20. april 2014

Tørr jeg dette??

Blogge jeg??
Tanken har vært der lenge, men har ikke orket.
Har ikke orket noe som helst.
Mat, mat mat......er det som har opptatt meg siden jeg var 18 år. 
Over halve livet mitt kan jeg på hånda på hjertet si at Anorexien har vært min følges (u)venn.
Det er absolutt ikke noe positivt den har bidratt med.
Tvert i mot!
Nå er jeg så gammel at jeg nesten har forsonet meg med min skjebne.
MEN.
Et ør-lite håp og et snev av kampvilje så skal jeg atter en gang prøve å gå i krig moAnorexiaen.
Derfor denne bloggen.
Må ha noe å fylle dagene med, når tanke demonene herjer som verst!

Trenger motivasjon.